Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Poliklinikk

Behandling med medisiner er anbefalt i behandlingen av bipolar lidelse. Dette gjelder både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.


Les mer om Bipolar lidelse
Informasjon fra helsenorge.no

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bipolar lidelse deles inn i to typer, type 1 og type 2.

Bipolar lidelse type 1

Har du bipolar lidelse type 1, opplever du mer enn én episode av depresjon og mani. Denne typen fører ofte til flere problemer og større funksjonssvikt enn bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 2

Du opplever episoder med depresjon og hypomani. Hypomani er en mildere form for mani. Hypomani gir mange av de samme symptomene som ved mani, men i en mildere form.

Generelt om bipolar lidelse

I perioder kan du ha blandede symptomer, med både depresjon og mani. Du vil også oppleve lange perioder hvor humøret ditt er stabilt og normalt. Slike perioder kan vare i uker, måneder og år.

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Veldig få søker hjelp i startfasen av sykdommen, spesielt ved hypomani. Etter hvert som stemningsleiet øker, kan det komme ut av kontroll. Irritasjon kan gå over til aggresjon og oppførselen din kan utgjøre en fare for deg selv og andre.

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:

  • Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
  • Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
  • Du kan være sårbar for bruk av rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk (det mest vanlige er alkoholmisbruk).

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Les mer om Bipolar lidelse (helsenorge.no)

Innledning


Henvisning og vurdering


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Lenke til «den gode henvisning»
 
Fra nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar:

«I allmennpraksis bør ein mistenkje bipolar liding både når pasientar kjem med symptom på heva og seinka stemningsleie. Ein bør også ha bipolar depresjon in mente dersom tidlegare velfungerande tenåringar eller unge vaksne får symptom på panikkliding eller sosial fobi.

Ved symptom på heva stemningsleie i form av hypomani, mani eller blanda episode hjå ein pasient som tidlegare ikkje har fått stilt nokon bipolar diagnose, skal pasienten visast vidare til spesialisthelsetenesta for diagnostikk.
Dersom pasienten har depressive plager, er det vanskelegare å vite om det dreier seg om ei bipolar liding. Det finst ingen symptom som sikkert kan skilje mellom bipolare og andre depresjonar, men tabell 4 kan vere til hjelp.

Symptom og teikn ved depresjon som styrkjer mistanken om bipolar liding:

  • Observert åtferd
    • psykomotorisk retardasjon
  • Rapporterte symptom:
    • Redusert evne til å reagere kjenslemessig som er meir uttalt enn subjektiv depresjon
    • Sterkt auka behov for søvn, trøytt sjølv om ein søv mykje
    • døgnvariasjon, kjenner seg lettare seint om kvelden
    • sterk angst, særleg panikkåtak
  • Somatiske symptom
    • migrene frå ung alder
    • parestesiar som ikkje skuldast nevrologisk sjukdom
  • Sjukehistorie
    • velfungerande mellom episodane, ressursperson
    • depressive episodar med debut før 20 år
    • brå start på depresjonen, deprimert utan klar grunn
    • episodisk panikkliding, sosial fobi eller hypokondri
    • episodisk åtferdsforstyrring eller ADHD-liknande åtferd som barn eller ungdom
    • episodisk overaktivitet eller andre hypomane symptom som varer éin til tre dagar
  • Slekt
    • bipolar liding hjå nær slektning
    • nær slektning som har fått ECT for depresjon
    • opphoping av sjølvmord hjå nære slektningar  

Depresjonsdiagnosen bør uansett vere kriteriebasert. I tillegg er det tilrådd å vurdere depresjonsdjupna med eit spørjeskjema. Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) er eigna til dette og kan også vere til hjelp for å vurdere effekten av behandlinga. Skåre over 20 poeng vil oftast svare til eit depressivt syndrom av moderat intensitet. MADRS bør ikkje brukast som eit diagnostisk instrument, for det er fullt mogleg å skåre høgt på MADRS utan av den grunn å ha ein behandlingskrevjande depresjon. MADRS fangar ikkje godt opp symptom på somatisk syndrom og kan gi falsk låg skåre ved bipolar depresjon.

Inventory of Depressive Symptomatology (IDS) er eit mindre brukt, men meir veleigna verktøy til å gradere depresjonsdjupna med, ettersom det kartlegg fleire symptom, ikkje minst dei som er til stades ved somatisk syndrom.

Ved depresjonar er det viktig at ein alltid stiller spørsmål om døgnvariasjon, episodisk overaktivitet og tidlegare oppstemde episodar. Ein bør også forhøyre seg om personen har periodisk funksjonssvikt. Maniar får ein som oftast opplysningar om, ettersom dei er lette å kjenne att og fører til klar funksjonssvikt. Hypomaniar er det vanskelegare å identifisere i ettertid, fordi personen sjølv kan ha ein tendens til å oversjå eller bagatellisere dei.
Bruken av spørjeskjema til sjølvutfylling er omstridd, og ein har ikkje validert skjema for identifisering av bipolare lidingar i allmennpraksis. Pasienten skal alltid visast til spesialist­helsetenesta for diagnostisk vurdering når ein mistenkjer bipolar liding

1. Før

Før medikamentell behandling starter, kartlegger vi hva slags medisiner du bruker nå, og hvilke du har brukt tidligere – med eller uten effekt eller bivirkninger. Noen har også egne meninger om hva slags medisiner de ønsker. Det er viktig for oss å få vite om dette.

Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.


2. Under

Formålet med den medikamentelle behandlingen er å stabilisere stemningen. Det er flere typer medisiner som har god effekt.

I en manisk fase vil ofte litium og/eller antipsykotiske medikamenter være mest effektive. I tillegg bør du slutte på eventuelle medisiner som virker mot depresjon. Disse kan forverre den maniske fasen.

I en depressiv fase brukes også stemningstabiliserende medikamenter. I tillegg brukes av og til medisiner mot depresjon.

Mange med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani (nødmedisin).

Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til en vedlikeholdsbehandling. Denne skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.



3. Etter

Da bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand, vil medisineringen for mange vare livet ut. Når effektiv vedlikeholdsmedisin er funnet, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp. 

Hvis du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det svært viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.


Vær oppmerksom

Ingen spesielle. Kontakt fastlege eller legevakt ved behov.


Kontakt

Poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08.00 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Telefon
51776900
mandag - fredag 07.30 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Poliklinikken har sentralbordansvar i telefontiden. Sengepost Kløver 3 har sentralbordansvar utenom åpningstiden.
E-post
Jæren DPS
Besøksadresse
Austbøvegen 16(Google maps)
4340 Bryne
Besøkstider
Avdelingene har ulike besøkstider
Telefon
51776900
Sentralbordet er betjent hele døgnet
E-post

Hvordan komme seg til Jæren DPS?

Kollektivt: Man kan ta tog til Bryne stasjon, eller buss til Bryne busstasjon. Derfra er det ca 10 å gå til Jæren DPS. 

Kart over Jæren DPS (Google Maps)


Praktisk informasjon

Fysioterapi

Fysioterapeuten ved Jæren DPS tilbyr fysioterapitjenester til pasienter ved alle avdelinger på huset. Oppgavene omfatter ut over individuell fysioterapi, også kroppsbevissthetsterapi, turgruppe, undervisning, tverrfaglig møtevirksomhet m.m.

Fysisk aktivitet har i gjentatte undersøkelser vist seg å ha positiv effekt også på psykiske lidelser. Mange psykiatriske pasienter har nedsatt kroppskontakt og redusert kondisjon. En viktig oppgave er derfor å bidra til økt aktivitetsnivå hos pasientene. 

 

Sengeposter

Ved alle sengeposter er det mulighet for å få individuell fysioterapi. For pasienter som er på sengepost er det tilbud om ulike aktiviteter som bordtennis, hall-aktiviteter og trening på treningssenter. 
 

Gruppepoliklinikk

Her har fysioterapeuten ansvar for kroppsbevissthetsterapi og ukentlig trim.  Kroppsbevissthetsterapi er en terapiform som tar sikte på å øke bevisstheten om hvor viktig kroppen er for psykisk helse, og at det er i kroppen følelsene har sitt sete. Noen kan gjennom en kroppslig tilnærming få lindring av sine psykiske plager.

Fellestrimmen består av turgruppe med ulike mål i distriktet. Vi går tur i nesten all slags vær, men som reserveløsning har vi mulighet for å trene innendørs på SportsClub.


Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


Kantine

​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS. 
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.