Anoreksi hos voksne, døgnbehandling

Behandlingsprogram, Kløver3

Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.


Les mer om Anoreksi
Informasjon fra helsenorge.no

Anoreksi

Anoreksi er en alvorlig medisinsk tilstand, som kan skade helsen din og sette livet ditt i fare. Derfor er det viktig at du søker hjelp tidlig.

Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt. Mange tror de er overvektig, selv når de er undervektige.

Anoreksi handler også om selvfølelse. Mange med anoreksi føler også skam og har dårlig samvittighet. Å sulte seg kan gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. Kanskje tror du at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv.

​​Sykdommen går sjeldent over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

Symptomer på anoreksi

Det mest synlige symptomet på anoreksi er undervekt. Ved måltidene kan du føle deg ille til mote og unngå å spise. Du bekymrer deg overdrevent over vekten din og teller ofte kalorier. Noen trener daglig i mange timer eller misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt. Mange prøver å skjule vekttapet.

Vanlige symptomer på anoreksi er

  • undervekt

  • opphør av menstruasjonen

  • svakhet og verkende muskler

  • svimmelhet, tung pust og hjertebank

  • kalde hender og føtter

  • forstoppelse

  • metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter å ha spist bare litt mat

  • dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet

  • tørr, gulaktig hud

  • hårtap

  • fint, dunet hår på kroppen og i ansiktet

Alvorlige konsekvenser på lang sikt

Anoreksi over lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer, i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død. Anoreksi kan også føre til

Les mer om Sliter du med anoreksi? (helsenorge.no)

Innledning

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For mange pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. Innleggelse i døgnenhet kan være nødvendig i akutte faser av sykdommen, eller for å redusere alvorlig undervekt når man ikke har lyktes med dette poliklinisk.


Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Indikasjon for sykehusinnleggelse:

Ved svær avmagring, særlig dersom dette har skjedd over kort tid, og ved mistanke om alvorlige somatiske komplikasjoner, vil det vanligvis være indikasjon for innleggelse i sykehus.

Alvorlige bulimiske episoder, misbruk av laksantia eller diuretika, vil også kunne gi grunn til innleggelse.

Selv om de overnfornevnte kriteriene ikke er oppfylt, kan det i sjeldne tilfeller være aktuelt å legge inn pasienten for å komme i gang med et reernæringsopplegg, dersom langvarig poliklinisk behandling ikke gir resultater.

Legg inn lenke til mal for henvisning.

Følgende er hentet fra "Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser":

Utredning av spiseforstyrrelser i primærhelsetjenesten

Utredningen bør omfatte både somatiske og psykiatriske symptomer. Høyde og vekt skal måles som en del av den somatiske utredningen.

Pasienter med spiseforstyrrelser har symptomer på sin spiseforstyrrelse, både psykiske og somatiske. I tillegg vil de kunne ha komorbide lidelser, og komplikasjoner til sin spiseforstyrrelse, noe den som utreder må ha i mente. Fagpersoner på spesialiserte enheter for spiseforstyrrelser kan bistå med råd for drøfte problemstillinger og å sikre en hensiktsmessig utredning.

Anamnese

Det viktigste verktøyet ved utredning er en god anamnese, med fokus på generell psykiatrisk symptomatologi, men også på spesifikke symptomer ved de ulike spiseforstyrrelsesdiagnosene. Videre omfatter en god anamnese kartlegging av familiære sykdommer, spesielt psykiatriske lidelser, og sosiale forhold.

  • Vektutvikling
  • Spisevaner/endret spisemønster
  • Vektreduserende atferd (oppkast, avføringstabletter, vanndrivende)
  • Overspisingsepisoder
  • Hos barn/unge: pubertetsutvikling, høydevekst
  • Fysisk aktivitet /lystbetont eller tvang
  • Annen psykiatrisk symptomatologi
  • Psykiske lidelser i familien
  • Forhold innad i familien
  • Fungering i skole og/eller jobb
  • Sosial fungering          

Utredningen omfatter også en generell somatisk undersøkelse inklusiv høyde og vekt, og orienterende laboratorieprøver i forhold til presentert problematikk og tilstandens alvorlighetsgrad.

De følgende standard laboratorieprøvene er viktige ved utredning hos fastlege:

Hb, EVF, LPK med diff-telling, s-glucose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-ferritin, s-albumin, kreatinin m GFR, TSH, Frit T4, vitamin D, folsyre og vitamin B12. Ut over dette rekvireres laboratorietester på klinisk indikasjon.

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.

Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.

Undersøkelser som inngår i behandlingen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.

Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.



2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person slik at tiltakene passer personens egen opplevelse av sin virkelighet. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring.
Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Individuell psykoterapi

Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling av anoreksi er det  ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes  individuelt og i samråd med pasienten.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid
Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.



Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Anoreksi: Effekt av kognitiv atferdsterapi (CBT-E) ved anoreksi Helse Bergen

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Når pasienten utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse. For mange tar det lang tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse.

Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.


Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt


Faresignaler


Kontakt

Kløver 3
Besøkstider
mandag - fredag 15:00 - 21:00
lørdag - søndag 09:00 - 21:00
Telefon
51776930
mandag - søndag Hele døgnet
Kløver 3 har sentralbordfunksjon for Jæren DPS mellom kl 15.00 og 08:00
E-post
Postadresse

Kløver 3
Austbøveien 16
4340 Bryne

Jæren DPS
Besøksadresse
Austbøvegen 16(Google maps)
4340 Bryne
Besøkstider
Avdelingene har ulike besøkstider
Telefon
51776900
Sentralbordet er betjent hele døgnet
E-post

Praktisk informasjon

Fysioterapi

Fysioterapeuten ved Jæren DPS tilbyr fysioterapitjenester til pasienter ved alle avdelinger på huset. Oppgavene omfatter ut over individuell fysioterapi, også kroppsbevissthetsterapi, turgruppe, undervisning, tverrfaglig møtevirksomhet m.m.

Fysisk aktivitet har i gjentatte undersøkelser vist seg å ha positiv effekt også på psykiske lidelser. Mange psykiatriske pasienter har nedsatt kroppskontakt og redusert kondisjon. En viktig oppgave er derfor å bidra til økt aktivitetsnivå hos pasientene. 

 

Sengeposter

Ved alle sengeposter er det mulighet for å få individuell fysioterapi. For pasienter som er på sengepost er det tilbud om ulike aktiviteter som bordtennis, hall-aktiviteter og trening på treningssenter. 
 

Gruppepoliklinikk

Her har fysioterapeuten ansvar for kroppsbevissthetsterapi og ukentlig trim.  Kroppsbevissthetsterapi er en terapiform som tar sikte på å øke bevisstheten om hvor viktig kroppen er for psykisk helse, og at det er i kroppen følelsene har sitt sete. Noen kan gjennom en kroppslig tilnærming få lindring av sine psykiske plager.

Fellestrimmen består av turgruppe med ulike mål i distriktet. Vi går tur i nesten all slags vær, men som reserveløsning har vi mulighet for å trene innendørs på SportsClub.


Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


Kantine

​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS. 
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.