Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Jæren dps

Behandling

Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Medikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

Lenke til «den gode henvisning»
 
Fra nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar:

«I allmennpraksis bør ein mistenkje bipolar liding både når pasientar kjem med symptom på heva og seinka stemningsleie. Ein bør også ha bipolar depresjon in mente dersom tidlegare velfungerande tenåringar eller unge vaksne får symptom på panikkliding eller sosial fobi.   

Ved symptom på heva stemningsleie i form av hypomani, mani eller blanda episode hjå ein pasient som tidlegare ikkje har fått stilt nokon bipolar diagnose, skal pasienten visast vidare til spesialisthelsetenesta for diagnostikk.
Dersom pasienten har depressive plager, er det vanskelegare å vite om det dreier seg om ei bipolar liding. Det finst ingen symptom som sikkert kan skilje mellom bipolare og andre depresjonar, men tabell 4 kan vere til hjelp.

Symptom og teikn ved depresjon som styrkjer mistanken om bipolar liding:

  • Observert åtferd
    • psykomotorisk retardasjon
  • Rapporterte symptom:
    • Redusert evne til å reagere kjenslemessig som er meir uttalt enn subjektiv depresjon
    • Sterkt auka behov for søvn, trøytt sjølv om ein søv mykje
    • døgnvariasjon, kjenner seg lettare seint om kvelden
    • sterk angst, særleg panikkåtak
  • Somatiske symptom
    • migrene frå ung alder
    • parestesiar som ikkje skuldast nevrologisk sjukdom
  • Sjukehistorie
    • velfungerande mellom episodane, ressursperson
    • depressive episodar med debut før 20 år
    • brå start på depresjonen, deprimert utan klar grunn
    • episodisk panikkliding, sosial fobi eller hypokondri
    • episodisk åtferdsforstyrring eller ADHD-liknande åtferd som barn eller ungdom
    • episodisk overaktivitet eller andre hypomane symptom som varer éin til tre dagar
  • Slekt
    • bipolar liding hjå nær slektning
    • nær slektning som har fått ECT for depresjon
    • opphoping av sjølvmord hjå nære slektningar  

Depresjonsdiagnosen bør uansett vere kriteriebasert. I tillegg er det tilrådd å vurdere depresjonsdjupna med eit spørjeskjema. Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) er eigna til dette og kan også vere til hjelp for å vurdere effekten av behandlinga. Skåre over 20 poeng vil oftast svare til eit depressivt syndrom av moderat intensitet. MADRS bør ikkje brukast som eit diagnostisk instrument, for det er fullt mogleg å skåre høgt på MADRS utan av den grunn å ha ein behandlingskrevjande depresjon. MADRS fangar ikkje godt opp symptom på somatisk syndrom og kan gi falsk låg skåre ved bipolar depresjon.   

Inventory of Depressive Symptomatology (IDS) er eit mindre brukt, men meir veleigna verktøy til å gradere depresjonsdjupna med, ettersom det kartlegg fleire symptom, ikkje minst dei som er til stades ved somatisk syndrom.   

Ved depresjonar er det viktig at ein alltid stiller spørsmål om døgnvariasjon, episodisk overaktivitet og tidlegare oppstemde episodar. Ein bør også forhøyre seg om personen har periodisk funksjonssvikt. Maniar får ein som oftast opplysningar om, ettersom dei er lette å kjenne att og fører til klar funksjonssvikt. Hypomaniar er det vanskelegare å identifisere i ettertid, fordi personen sjølv kan ha ein tendens til å oversjå eller bagatellisere dei.
Bruken av spørjeskjema til sjølvutfylling er omstridd, og ein har ikkje validert skjema for identifisering av bipolare lidingar i allmennpraksis. Pasienten skal alltid visast til spesialist­helsetenesta for diagnostisk vurdering når ein mistenkjer bipolar liding.»

Før

Før oppstart går du sammen med legen gjennom hva slags medisiner du bruker nå, hvilke du har brukt tidligere. og i hvor stor grad du har opplevd effekt eller bivirkninger av disse. Det er viktig at du sier fra hvis du ønsker å bruke spesifikke medisiner.

Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.

Under

Det er flere typer medisiner som har god effekt.

Litium er et grunnstoff som brukes mye i behandling av bipolar lidelse. Litium skal gis i svært små og presise doser, og du vil derfor bli fulgt opp med blodprøver for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikamenter kan være aktuelle i en manisk fase. I depressive faser brukes også stemningsstabiliserende medikamenter.

Etter

Vedlikeholdsbehandling

Mange med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani, så kalt vedlikeholdsbehandling. Målet er å unngå nye faser av mani eller depresjon. For mange vil behovet for medisiner vare livet ut. Når du og legen har kommet frem til en effektiv vedlikeholdsmedisin, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp videre.

Dersom du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.

Kontakt

Jæren DPS Poliklinikk

Kontakt Poliklinikk

Oppmøtested

Inngangen er midt på langsiden av hovedbygget (vestsiden), altså ikke hovedinngangen i nord. (Fra parkeringsplassen ved hovedinngangen kan du på utsiden av bygget gå 2 trapper ned og bort langsiden.). Poliklinikken har egen parkeringsplass utenfor avdelingen. 



Adresse

Åpningstider
  • I dag 08:00 - 15:00
  • Mandag 08:00 - 15:00
  • Tirsdag 08:00 - 15:00
  • Onsdag 08:00 - 15:00
  • Torsdag 08:00 - 15:00
  • Fredag 08:00 - 15:00
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT
Flyfoto av en stor bygning

Jæren DPS

Austbøvegen 16

4340 Bryne

Finn frem

Transport

Kollektivt: Man kan ta tog til Bryne stasjon, eller buss til Bryne busstasjon. Derfra er det ca 10 å gå til Jæren DPS. 

Kart over Jæren DPS (Google Maps)


Praktisk informasjon

Åpen besøkstid. Av hensyn til andre pasienter oppfordrer vi besøkende til å forlate posten kl.21.00.


Pårørende er velkomne til å være med på pårørendekvelden som arrangeres hvert halvår. Utenom denne, kan dere spørre deltageren om å få være med i en eller flere samtaler med behandleren. Hvis dere ønsker det, og deltageren godtar det, kan dere få en egen samtale med behandleren. 

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Laboratoriet betjener hovedsakelig inneliggende pasienter, men tar også imot pasienter fra våre poliklinikker for prøvetaking. Det er en nær sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. Blodprøver inngår som rutine i en grundig utredning ved innleggelse, og som oppfølging av medisinering og fysisk helse.
 
Åpningstid: mandag til fredag, kl. 08.00 - 11.00

Mattilbudet: Frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds. Matserveringen foregår i dagligstuen. Ved tilretteleggingsbehov avtales det direkte med din kontaktperson.

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS.