Bipolar lidelse - psykoedukasjon i gruppe

Poliklinikk

Psykoedukasjon i gruppe er et behandlingstilbud til voksne med bipolar lidelse.
Tilbudet innebærer at du får undervisning av helsepersonell og mulighet til å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Målet er å gi deg mer kunnskap om hva lidelsen innebærer og hvordan du kan mestre hverdagen best mulig.

Innledning

Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om en psykisk lidelse. Tilbudet for personer med bipolar lidelse skjer i grupper med 8-15 deltakere som møtes ukentlig i ca. tre måneder, vanligvis 2-3 timer hver gang. Du får nærmere informasjon om hvor mange ganger din gruppe skal treffes og hvor lenge hvert treff varer.

Forskning viser at denne metoden kan bidra til å forebygge tilbakefall eller redusere symptomene ved en eventuell ny sykdomsperiode.

Tilbudet erstatter ikke annen behandling, men kommer i tillegg til oppfølgingen du får av behandler, fastlege eller annet helsepersonell.

Henvisning og vurdering

Du trenger henvisning fra behandleren eller fastlegen din for å delta på psykoedukasjon i gruppe. Når vi har mottatt og vurdert henvisningen, gir vi deg beskjed om du får plass i en gruppe og når den starter opp.

Du betaler vanlig egenandel per samling inntil du har nådd grensen for frikort.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Lenke til «den gode henvisning» 

Fra nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar:

«I allmennpraksis bør ein mistenkje bipolar liding både når pasientar kjem med symptom på heva og seinka stemningsleie. Ein bør også ha bipolar depresjon i mente dersom tidlegare velfungerande tenåringar eller unge vaksne får symptom på panikkliding eller sosial fobi.

Ved symptom på heva stemningsleie i form av hypomani, mani eller blanda episode hjå ein pasient som tidlegare ikkje har fått stilt nokon bipolar diagnose, skal pasienten visast vidare til spesialisthelsetenesta for diagnostikk.

Dersom pasienten har depressive plager, er det vanskelegare å vite om det dreier seg om ei bipolar liding. Det finst ingen symptom som sikkert kan skilje mellom bipolare og andre depresjonar, men oversikta under kan vere til hjelp.

Symptom og teikn ved depresjon som styrkjer mistanken om bipolar liding

  • Observert åtferd
    • psykomotorisk retardasjon
  • Rapporterte symptom
    • redusert evne til å reagere kjenslemessig som er meir uttalt enn subjektiv depresjon
    • sterkt auka behov for søvn, trøytt sjølv om ein søv mykje
    • døgnvariasjon, kjenner seg lettare seint om kvelden
    • sterk angst, særleg panikkåtak
  • Somatiske symptom
    • migrene frå ung alder
    • parestesiar som ikkje skuldast nevrologisk sjukdom
  • Sjukehistorie
    • velfungerande mellom episodane, ressursperson
    • depressive episodar med debut før 20 år
    • brå start på depresjonen, deprimert utan klar grunn
    • episodisk panikkliding, sosial fobi eller hypokondri
    • episodisk åtferdsforstyrring eller ADHD-liknande åtferd som barn eller ungdom
    • episodisk overaktivitet eller andre hypomane symptom som varer éin til tre dagar
  • Slekt
    • bipolar liding hjå nær slektning
    • nær slektning som har fått ECT for depresjon
    • opphoping av sjølvmord hjå nære slektningar

Depresjonsdiagnosen bør uansett vere kriteriebasert. I tillegg er det tilrådd å vurdere depresjonsdjupna med eit spørjeskjema. Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) er eigna til dette og kan også vere til hjelp for å vurdere effekten av behandlinga. Skåre over 20 poeng vil oftast svare til eit depressivt syndrom av moderat intensitet. MADRS bør ikkje brukast som eit diagnostisk instrument, for det er fullt mogleg å skåre høgt på MADRS utan av den grunn å ha ein behandlingskrevjande depresjon. MADRS fangar ikkje godt opp symptom på somatisk syndrom og kan gi falsk låg skåre ved bipolar depresjon.

Inventory of Depressive Symptomatology (IDS) er eit mindre brukt, men meir veleigna verktøy til å gradere depresjonsdjupna med, ettersom det kartlegg fleire symptom, ikkje minst dei som er til stades ved somatisk syndrom.
Ved depresjonar er det viktig at ein alltid stiller spørsmål om døgnvariasjon, episodisk overaktivitet og tidlegare oppstemde episodar. Ein bør også forhøyre seg om personen har periodisk funksjonssvikt. Maniar får ein som oftast opplysningar om, ettersom dei er lette å kjenne att og fører til klar funksjonssvikt. Hypomaniar er det vanskelegare å identifisere i ettertid, fordi personen sjølv kan ha ein tendens til å oversjå eller bagatellisere dei.

Bruken av spørjeskjema til sjølvutfylling er omstridd, og ein har ikkje validert skjema for identifisering av bipolare lidingar i allmennpraksis. Pasienten skal alltid visast til spesialist­helsetenesta for diagnostisk vurdering når ein mistenkjer bipolar liding.»

1. Før

Før første samling gir vi deg oversikt over datoer og annen praktisk informasjon.

2. Under

På samlingene lærer du blant annet hvordan du kan gjenkjenne symptomer på bipolar lidelse. Vi snakker også om hvordan lidelsen kan påvirke ditt forhold til andre.

Hver samling starter med fellesundervisning om det som er dagens tema.

Etter undervisningen prater vi om ulike temaer og spørsmål. Du får mulighet til å utveksle erfaringer med andre deltakere, hvis du selv ønsker det. Deling av erfaringer har vist seg å være lærerikt og nyttig, da det som deles ofte er gjenkjennbart for andre. Deltakerne har taushetsplikt overfor hverandre, det vil si at erfaringene som blir delt ikke skal formidles videre.

Eksempler på temaer vi prater om er «hvordan var det å få diagnosen bipolar lidelse, og hvordan ble diagnosen formidlet? Hvordan kan en forebyggingsplan være et nyttig verktøy?».

Hver samling blir avrundet med en oppsummering. Du får hjemmeoppgaver mellom samlingene.

Temaene som blir gjennomgått varierer noe, men de fleste gruppene har følgende temaer:

  • Sykdomsforståelse og forløp av bipolar lidelse
  • Kjennetegn ved mani og depresjon
  • Mestringsstrategier
  • Bruk av medisiner
  • Livsførsel og regelmessighet
  • Mestring av stress
  • Forhold til familie, venner, arbeid, skole, aktivitet

3. Etter

Etter siste samling fortsetter du eventuelt annen behandling og oppfølging i samråd med din behandler eller fastlege.

Vær oppmerksom

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.


Kontakt

Poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08.00 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Telefon
51776900
mandag - fredag 07.30 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Poliklinikken har sentralbordansvar i telefontiden. Sengepost Kløver 3 har sentralbordansvar utenom åpningstiden.
E-post
Jæren DPS
Besøksadresse
Austbøvegen 16(Google maps)
4340 Bryne
Besøkstider
Avdelingene har ulike besøkstider
Telefon
51776900
Sentralbordet er betjent hele døgnet
E-post

Hvordan komme seg til Jæren DPS?

Kollektivt: Man kan ta tog til Bryne stasjon, eller buss til Bryne busstasjon. Derfra er det ca 10 å gå til Jæren DPS. 

Kart over Jæren DPS (Google Maps)


Praktisk informasjon

Fysioterapi

Fysioterapeuten ved Jæren DPS tilbyr fysioterapitjenester til pasienter ved alle avdelinger på huset. Oppgavene omfatter ut over individuell fysioterapi, også kroppsbevissthetsterapi, turgruppe, undervisning, tverrfaglig møtevirksomhet m.m.

Fysisk aktivitet har i gjentatte undersøkelser vist seg å ha positiv effekt også på psykiske lidelser. Mange psykiatriske pasienter har nedsatt kroppskontakt og redusert kondisjon. En viktig oppgave er derfor å bidra til økt aktivitetsnivå hos pasientene. 

 

Sengeposter

Ved alle sengeposter er det mulighet for å få individuell fysioterapi. For pasienter som er på sengepost er det tilbud om ulike aktiviteter som bordtennis, hall-aktiviteter og trening på treningssenter. 
 

Gruppepoliklinikk

Her har fysioterapeuten ansvar for kroppsbevissthetsterapi og ukentlig trim.  Kroppsbevissthetsterapi er en terapiform som tar sikte på å øke bevisstheten om hvor viktig kroppen er for psykisk helse, og at det er i kroppen følelsene har sitt sete. Noen kan gjennom en kroppslig tilnærming få lindring av sine psykiske plager.

Fellestrimmen består av turgruppe med ulike mål i distriktet. Vi går tur i nesten all slags vær, men som reserveløsning har vi mulighet for å trene innendørs på SportsClub.


Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


Kantine

​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS. 
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.