Poliklinikk

Bipolar lidelse - psykoedukasjon i gruppe

Psykoedukasjon i gruppe er et behandlingstilbud til voksne med bipolar lidelse.
Tilbudet innebærer at du får undervisning av helsepersonell og mulighet til å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Målet er å gi deg mer kunnskap om hva lidelsen innebærer og hvordan du kan mestre hverdagen best mulig.

Innledning

Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om en psykisk lidelse. Tilbudet for personer med bipolar lidelse skjer i grupper med 8-15 deltakere som møtes ukentlig i ca. tre måneder, vanligvis 2-3 timer hver gang. Du får nærmere informasjon om hvor mange ganger din gruppe skal treffes og hvor lenge hvert treff varer.

Forskning viser at denne metoden kan bidra til å forebygge tilbakefall eller redusere symptomene ved en eventuell ny sykdomsperiode.

Tilbudet erstatter ikke annen behandling, men kommer i tillegg til oppfølgingen du får av behandler, fastlege eller annet helsepersonell.

Henvisning og vurdering

Du trenger henvisning fra behandleren eller fastlegen din for å delta på psykoedukasjon i gruppe. Når vi har mottatt og vurdert henvisningen, gir vi deg beskjed om du får plass i en gruppe og når den starter opp.

Du betaler vanlig egenandel per samling inntil du har nådd grensen for frikort.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Lenke til «den gode henvisning»

Fra nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar:

«I allmennpraksis bør ein mistenkje bipolar liding både når pasientar kjem med symptom på heva og seinka stemningsleie. Ein bør også ha bipolar depresjon i mente dersom tidlegare velfungerande tenåringar eller unge vaksne får symptom på panikkliding eller sosial fobi.

Ved symptom på heva stemningsleie i form av hypomani, mani eller blanda episode hjå ein pasient som tidlegare ikkje har fått stilt nokon bipolar diagnose, skal pasienten visast vidare til spesialisthelsetenesta for diagnostikk.

Dersom pasienten har depressive plager, er det vanskelegare å vite om det dreier seg om ei bipolar liding. Det finst ingen symptom som sikkert kan skilje mellom bipolare og andre depresjonar, men oversikta under kan vere til hjelp.

Symptom og teikn ved depresjon som styrkjer mistanken om bipolar liding

Observert åtferd

psykomotorisk retardasjon

Rapporterte symptom

redusert evne til å reagere kjenslemessig som er meir uttalt enn subjektiv depresjon
sterkt auka behov for søvn, trøytt sjølv om ein søv mykje
døgnvariasjon, kjenner seg lettare seint om kvelden
sterk angst, særleg panikkåtak

Somatiske symptom

migrene frå ung alder
parestesiar som ikkje skuldast nevrologisk sjukdom

Sjukehistorie

velfungerande mellom episodane, ressursperson
depressive episodar med debut før 20 år
brå start på depresjonen, deprimert utan klar grunn
episodisk panikkliding, sosial fobi eller hypokondri
episodisk åtferdsforstyrring eller ADHD-liknande åtferd som barn eller ungdom
episodisk overaktivitet eller andre hypomane symptom som varer éin til tre dagar

Slekt

bipolar liding hjå nær slektning
nær slektning som har fått ECT for depresjon
opphoping av sjølvmord hjå nære slektningar

Depresjonsdiagnosen bør uansett vere kriteriebasert. I tillegg er det tilrådd å vurdere depresjonsdjupna med eit spørjeskjema. Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) er eigna til dette og kan også vere til hjelp for å vurdere effekten av behandlinga. Skåre over 20 poeng vil oftast svare til eit depressivt syndrom av moderat intensitet. MADRS bør ikkje brukast som eit diagnostisk instrument, for det er fullt mogleg å skåre høgt på MADRS utan av den grunn å ha ein behandlingskrevjande depresjon. MADRS fangar ikkje godt opp symptom på somatisk syndrom og kan gi falsk låg skåre ved bipolar depresjon.

Inventory of Depressive Symptomatology (IDS) er eit mindre brukt, men meir veleigna verktøy til å gradere depresjonsdjupna med, ettersom det kartlegg fleire symptom, ikkje minst dei som er til stades ved somatisk syndrom.
Ved depresjonar er det viktig at ein alltid stiller spørsmål om døgnvariasjon, episodisk overaktivitet og tidlegare oppstemde episodar. Ein bør også forhøyre seg om personen har periodisk funksjonssvikt. Maniar får ein som oftast opplysningar om, ettersom dei er lette å kjenne att og fører til klar funksjonssvikt. Hypomaniar er det vanskelegare å identifisere i ettertid, fordi personen sjølv kan ha ein tendens til å oversjå eller bagatellisere dei.

Bruken av spørjeskjema til sjølvutfylling er omstridd, og ein har ikkje validert skjema for identifisering av bipolare lidingar i allmennpraksis. Pasienten skal alltid visast til spesialisthelsetenesta for diagnostisk vurdering når ein mistenkjer bipolar liding.»

Før

Før første samling gir vi deg oversikt over datoer og annen praktisk informasjon.

Under

På samlingene lærer du blant annet hvordan du kan gjenkjenne symptomer på bipolar lidelse. Vi snakker også om hvordan lidelsen kan påvirke ditt forhold til andre.

Hver samling starter med fellesundervisning om det som er dagens tema.

Etter undervisningen prater vi om ulike temaer og spørsmål. Du får mulighet til å utveksle erfaringer med andre deltakere, hvis du selv ønsker det. Deling av erfaringer har vist seg å være lærerikt og nyttig, da det som deles ofte er gjenkjennbart for andre. Deltakerne har taushetsplikt overfor hverandre, det vil si at erfaringene som blir delt ikke skal formidles videre.

Eksempler på temaer vi prater om er «hvordan var det å få diagnosen bipolar lidelse, og hvordan ble diagnosen formidlet? Hvordan kan en forebyggingsplan være et nyttig verktøy?».

Hver samling blir avrundet med en oppsummering. Du får hjemmeoppgaver mellom samlingene.

Temaene som blir gjennomgått varierer noe, men de fleste gruppene har følgende temaer:

Sykdomsforståelse og forløp av bipolar lidelse
Kjennetegn ved mani og depresjon
Mestringsstrategier
Bruk av medisiner
Livsførsel og regelmessighet
Mestring av stress
Forhold til familie, venner, arbeid, skole, aktivitet

Etter

Etter siste samling fortsetter du eventuelt annen behandling og oppfølging i samråd med din behandler eller fastlege.

Vær oppmerksom

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Kontaktinformasjon

Hvordan komme seg til Jæren DPS?

Kollektivt: Man kan ta tog til Bryne stasjon, eller buss til Bryne busstasjon. Derfra er det ca 10 å gå til Jæren DPS.

Kart over Jæren DPS (Google Maps)

Praktisk informasjon

Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og hotell.

Kantine

Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert.

Kioskvarer:

Sjokolade/chips og lignende.

Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5).

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4).

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3.

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS.