Bulimi hos voksne, dagbehandling

Behandlingsprogram, Poliklinikk

Bulimi er en psykisk lidelse som er relatert til spiseatferd, som påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde.


Les mer om Bulimi
Informasjon fra helsenorge.no

Bulimi

Bulimi er en alvorlig medisinsk tilstand som kan skade helsen din. Det er vanskelig, men viktig å søke om hjelp. Behandling kan hjelpe deg til å få det bedre med deg selv og hindre at bulimien tar over livet ditt.

Personer med bulimi, på fagspråket kalt bulimia nervosa, bruker mye av tiden til å tenke på mat og vekt. Mange kjenner på en intens frykt for å legge på seg, og denne frykten påvirker forholdet de har til mat.

De vanligste kjennetegnene er overspising og påfølgende oppkast for å unngå vektoppgang. Å kaste opp kan gi en følelse av kontroll, men dette er kortvarig. På sikt vil sykdommen ta mer og mer kontroll over livet.

Mange føler skam og går derfor langt i å skjule spiseforstyrrelsen.

Omtrent 3 av 100 kvinner får bulimi i løpet av livet, og menn rammes også av sykdommen. Det er heldigvis mulig å bli frisk med riktig behandling.

Symptomer på bulimi

De to viktigste symptomene på bulimi er overspising og «rensing». Overspising er å spise mye mat på én gang, vanligvis i skjul. Noen tilbringer hele dagen med å bestemme hva man skal spise, hvor man kan få tak i maten og hvordan man spiser den uten å bli oppdaget. 

Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, etter en dårlig dag, eller bare fordi du er sulten mot slutten av dagen.

Etter overspising vil de fleste som har bulimi kaste opp. Andre tar avføringsmidler. Noen prøver å stoppe vektøkningen ved å trene for mye eller gå på veldig strenge dietter.

For mange overtar overspising og påfølgende «rensing» store deler av livet. På sikt kan fremkalte brekninger gi alvorlige helseplager. Eksempler på disse plagene kan være:

  • Halsbrann og emaljeskader på tennene
  • Muskelkramper og dårligere syn
  • Hjertebank
  • Sprukket spiserør
  • Halsbrann og blødninger. Noen kaster opp blod.
  • Nyrestein
  • Hjerterytmeforstyrrelse på grunn av ubalanse av ulike stoffer (elektrolytter) i blodet grunnet oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler
Les mer om Bulimi (helsenorge.no)

Innledning

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de aller fleste pasienter med bulimi vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet.


Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale distriktspsykiatriske senter (DPS) ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Legg inn lenke til mal for henvisning.
 
Følgende er hentet fra "Nasjonalfaglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser":

Utredning av spiseforstyrrelser i primærhelsetjenesten

Utredningen bør omfatte både somatiske og psykiatriske symptomer. Høyde og vekt skal måles som en del av den somatiske utredningen.

Pasienter med spiseforstyrrelser har symptomer på sin spiseforstyrrelse, både psykiske og somatiske. I tillegg vil de kunne ha komorbide lidelser, og komplikasjoner til sin spiseforstyrrelse, noe den som utreder må ha i mente. Fagpersoner på spesialiserte enheter for spiseforstyrrelser kan bistå med råd for drøfte problemstillinger og å sikre en hensiktsmessig utredning.

Anamnese

Det viktigste verktøyet ved utredning er en god anamnese, med fokus på generell psykiatrisk symptomatologi, men også på spesifikke symptomer ved de ulike spiseforstyrrelsesdiagnosene. Videre omfatter en god anamnese kartlegging av familiære sykdommer, spesielt psykiatriske lidelser, og sosiale forhold.

  • Vektutvikling
  • Spisevaner/endret spisemønster
  • Vektreduserende atferd (oppkast, avføringstabletter, vanndrivende)
  • Overspisingsepisoder
  • Hos barn/unge: pubertetsutvikling, høydevekst
  • Fysisk aktivitet /lystbetont eller tvang
  • Annen psykiatrisk symptomatologi
  • Psykiske lidelser i familien
  • Forhold innad i familien
  • Fungering i skole og/eller jobb
  • Sosial fungering

Utredningen omfatter også en generell somatisk undersøkelse inklusiv høyde og vekt, og orienterende laboratorieprøver i forhold til presentert problematikk og tilstandens alvorlighetsgrad.


De følgende standard laboratorieprøvene er viktige ved utredning hos fastlege:

Hb, EVF, LPK med diff-telling, s-glucose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-ferritin, s-albumin, kreatinin m GFR, TSH, Frit T4, vitamin D, folsyre og vitamin B12. Ut over dette rekvireres laboratorietester på klinisk indikasjon. 

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.

Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.



2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i forhold til pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring.

Behandlingen må ha struktur og fokus, og adressere symptomene knyttet til bulimi. Alle som går i poliklinisk behandling for bulimi bør også gå til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege. Ved undervekt bør det tas regelmessig vekt, og man bør jobbe med spisedagbok eller lignende, for å holde fokus på å holde en regelmessig måltidsrytme, samt unngå kompenserende strategier som oppkast eller overtrening.

Det fins mange ulike typer psykoterapi. For bulimi er kognitiv terapi (CBT-E) et førstevalg. Type individualterapi vurderes i hvert enkelt tilfelle og i samråd med pasienten.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Behandlingen gjøres hvor:

De fleste mottar poliklinisk behandling på et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved behov for mer spesialisert behandling kan pasienten henvises videre til et regionalt senter for spiseforstyrrelser og få poliklinisk behandling der.



3. Oppfølging

Når pasienten avslutter poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter avslutning. For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.


Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt


Faresignaler


Kontakt

Poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08.00 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Telefon
51776900
mandag - fredag 07.30 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Poliklinikken har sentralbordansvar i telefontiden. Sengepost Kløver 3 har sentralbordansvar utenom åpningstiden.
E-post
Jæren DPS
Besøksadresse
Austbøvegen 16(Google maps)
4340 Bryne
Besøkstider
Avdelingene har ulike besøkstider
Telefon
51776900
Sentralbordet er betjent hele døgnet
E-post

Praktisk informasjon

Fysioterapi

Fysioterapeuten ved Jæren DPS tilbyr fysioterapitjenester til pasienter ved alle avdelinger på huset. Oppgavene omfatter ut over individuell fysioterapi, også kroppsbevissthetsterapi, turgruppe, undervisning, tverrfaglig møtevirksomhet m.m.

Fysisk aktivitet har i gjentatte undersøkelser vist seg å ha positiv effekt også på psykiske lidelser. Mange psykiatriske pasienter har nedsatt kroppskontakt og redusert kondisjon. En viktig oppgave er derfor å bidra til økt aktivitetsnivå hos pasientene. 

 

Sengeposter

Ved alle sengeposter er det mulighet for å få individuell fysioterapi. For pasienter som er på sengepost er det tilbud om ulike aktiviteter som bordtennis, hall-aktiviteter og trening på treningssenter. 
 

Gruppepoliklinikk

Her har fysioterapeuten ansvar for kroppsbevissthetsterapi og ukentlig trim.  Kroppsbevissthetsterapi er en terapiform som tar sikte på å øke bevisstheten om hvor viktig kroppen er for psykisk helse, og at det er i kroppen følelsene har sitt sete. Noen kan gjennom en kroppslig tilnærming få lindring av sine psykiske plager.

Fellestrimmen består av turgruppe med ulike mål i distriktet. Vi går tur i nesten all slags vær, men som reserveløsning har vi mulighet for å trene innendørs på SportsClub.


Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


Kantine

​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS. 
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.