Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Behandlingsprogram, Poliklinikk

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig. Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.


Innledning

Pasienter som ikke får behandling kan i noen tilfeller også utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjon, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner. For enkelte kan sykdomsbildet være sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst av ulike traumetilstander er usikkert, men vi antar at så mange som fem til ti prosent gjennom sin livstid utvikler PTSD. Omlag 1/3 av alle med traumatiske erfaringer har behov for behandling. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde. Dette kan føre med seg større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.


Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise deg. På bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjør vi om du har krav på behandling hos oss.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Informasjon om henvisning til Jæren DPS Poliklinikk

Følgende er hentet fra "Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer":

 
Tegn på behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten kan være:

  • når det foreligger sterke og akutte stressreaksjoner med symptomer på realitetsbrist.
  • når de psykologiske ettervirkningene øker eller de forblir sterke og ved­varende utover de første tre–fem ukene. Naturlig savn og lengsel etter et dødsfall har ofte lengre varighet uten at det nødvendiggjør henvisning.
  • dersom en etterlatt, overlevende eller pårørende endrer atferd, isolerer seg fra andre, får økende angst, depressive symptomer, økt søvnløshet, plages av invaderende minner eller fortsetter å ha sterke kroppslige symptomer utover de første tre–fire ukene etter hendelsen.
  • alvorlige selvmordstanker.
  • når man ønsker å være alene, trekker seg tilbake i forhold til venner, får vansker på skolen, eller får ubestemmelige kroppslige symptomer.
  • dersom berørte har en latent eller manifestert psykisk lidelse.
  • dersom barn lever i vanskelige familiesituasjoner med omsorgssvikt og dårlig sosialt nettverk.
  • dersom berørte tidligere har vært utsatt for alvorlige traumer eller risi­kosituasjoner med etterreaksjoner.
  • dersom det oppstår nye eller forsterkede rusmiddelproblemer knyttet til hendelsen.
  • når en etterlatt, overlevende eller pårørende ikke er i stand til å fungere i sitt daglige liv (sosialt, skole- eller yrkesmessig). 

Utredning

Det er viktig å kartlegge dine forventninger og din sårbarhet før behandlingen starter. Ofte møtes pasient og terapeut i et forvernsmøte. I forvernsmøtet får du mer informasjon om hvordan vi legger opp behandlingen. Du får også vite mer om hvilke rammer og oppgaver som inngår.



Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier. Behandlingen for PTSD bør være traumespesifikk og omfatte samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.

1. Samtaleterapi

Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitiv terapi og emosjonsfokuserte metoder.

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

Kognitiv terapi hos voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvorvi (terapeuten)har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning.Identifisering avnegative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, ogvi forsøker å fådeg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse forhvordandu tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Oghvordanden negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleveensituasjon der noe gikk galt blir hos mangeforklartmedtanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, ogdu vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kandu få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersomvi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for atdu tenker slik dugjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi leggervi også vekt på å hjelpedeg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse.Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobbervi med å forberededeg på å kunne bruke metodene og verktøyetvi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyerekognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordandu forholder deg til tankene oghvordandu tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapiener mindrekonfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet forå fokuserepå å endre tankeinnhold, er målet å begrense tidendu brukerpå grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og atdu blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den.Det er sentralt hvordandu tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvisså er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert.Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Nårdu gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kandu oppnå psykologisk fleksibilitet, derdu kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt avdine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er atvi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennomhva du ønsker medbehandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.Arbeidstimene dinemellombehandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dinehenger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lærtgjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Vær oppmerksom

Ingen spesielle. Kontakt fastlege eller legevakt ved behov.

Gå til Kognitiv terapi hos voksne

 

2. Eksponeringsbaserte terapier 

Eksponeringsbasert terapi er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger. Eksponering kan gis i flere former. Et eksempel kan være intens forlenget eksponering for traumeminner. Et annet eksempel kan være EMDR, en metode som innebærer selveksponering i kombinasjon med fokus på ytre visuelle eller kroppslige stimuli.Eksponering er kjent som en intensiv, men også effektiv, metode. Pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene. Dette reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

Les mer om Traumelidelser - medikamentell behandling

Traumelidelser - medikamentell behandling

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.

  1. Før

    Førbehandling kartlegger vi hvilke medikamenterdu bruker og har brukt tidligere. Da får viklarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av detbestemmer du om du vil ta medikamentene.

  2. Under

    Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette:

    Benzodiazepiner

    Benzodiazepiner er vanlige å tamot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

    SSRI

    SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander hardu ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva er derfor egnet for en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. De negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Ved avtrapping kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

    Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner er forbundet med bivirkninger hos enkelte.

  3. Etter

    Nårvi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør den gjerne brukes en viss tid. Fastlegen dinkan følge opp behandlingen videre. Vedkuttav medisinering er det anbefalt en gradvis nedtrapping. Dettefor å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Vær oppmerksom

Ingen spesielle. Kontakt fastlege eller legevakt ved behov.

Gå til Traumelidelser - medikamentell behandling



Oppfølging

Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller er det behov for å fase ut behandlingen over lengre tid. I slike tilfeller bør den psykiske helsetjenesten i kommunen overta oppfølgingen. 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Gjennom terapi er strategier for å hindre tilbakefall et viktig tema.


Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Det sendes epikrise fra behandler til fastlege. Videre oppfølging fremgår av epikrisen.

Faresignaler

Ingen spesielle. Kontakt fastlege eller legevakt ved behov.


Kontaktinformasjon

Poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08.00 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Telefon
51 77 69 00
mandag - fredag 07.30 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Poliklinikken har sentralbordansvar i telefontiden. Sengepost Kløver 3 har sentralbordansvar utenom åpningstiden.
E-post
Jæren DPS
Besøksadresse
Austbøvegen 16(Kart)
4340 Bryne
Besøkstider
Avdelingene har ulike besøkstider
Telefon
51 77 69 00
Sentralbordet er betjent hele døgnet
E-post

Praktisk informasjon

Fysioterapi

På JDPS tilbys kun en spesialisert form av fysioterapi, kalt psykomotorisk fysioterapi. Dette er et tilbud i poliklinikken og krever en standard utredning i poliklinikken, etter henvisning av fastlegen.

Er du innlagt på sengepost og har behov for fysioterapi må du henvende seg til fysioterapitjenesten i kommunen.

Psykomotorisk fysioterapeut tilbyr individuell behandling, men også behandling i forskjellige grupper. I regi av Gruppepoliklinikken gis det kroppsbevissthetsterapi.

Mindfulnessgrupper er et annet tilbud der kroppen er en viktig innfallsvinkel.

Psykomotorisk fysioterapi kan være hjelpsom på mange ulike områder innenfor psykisk lidelse, ikke kun ved «smerte eller stive muskler».

Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


Kantine

​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS. 
Fant du det du lette etter?