Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse kan oppstå etter ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Hendelsen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner, angst og sterk kroppslig aktivering. Tilstanden kan være langvarig. Det finnes flere gode behandlingstilbud.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Posttraumatisk stresslidelse kalles også traumelidelser og PTSD (av engelsk «Posttraumatic Stress Disorder»). Lidelsen utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder posttraumatisk stresslidelse med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være en dramatisk trafikkulykke eller en traumatisk fødsel.

Lidelsen kjennetegnes av gjentatte plagsomme minner, tanker eller sanseinntrykk knyttet til traumehendelsen, i våken tilstand eller i form av mareritt. Gjenopplevelsen kan preges av sterke følelser og kroppslige reaksjoner, som om hendelsen inntreffer i nåtid.

Personen kan prøve å undertrykke tanker og minner om hendelsen, og unngå mennesker eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer. Man kan ha en vedvarende opplevelse av trussel, være overdrevent på vakt og skvetten for uventede lyder og brå bevegelser. Man kan oppleve en form for nummenhet, der det er vanskelig å kjenne positive følelser.

Det er naturlig å føle seg engstelig og oppskaket etter en traumatisk hendelse, og de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer og hemmer deg, kan du ha posttraumatisk stresslidelse. Plagene kan få store negative følger for funksjon både privat og i utdanning og arbeid.

Vanlige symptomer er:

  • påtrengende minner («flashbacks») der du gjennomlever hendelsen på nytt
  • søvnproblemer og gjentagende mareritt
  • stadig alarmberedskap, anspenthet og engstelse
  • irritabilitet og sinne
  • konsentrasjonsproblemer

Noen kan få problemer med lav selvfølelse, og ha følelser av skyld og skam. Smerter og andre kroppslige plager er også vanlig.

Det er vanlig å utvikle andre psykiske plager i tillegg, spesielt depressive symptomer og angstsymptomer, i form av bekymringsangst, panikkangst eller sosial angst. Posttraumatisk stresslidelse kan i tillegg føre til problemer med rusmidler.

Diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse beskriver reaksjoner på gjentatte eller vedvarende traumehendelser, der flukt var vanskelig eller umulig. Eksempler er tortur, langvarig vold i nære relasjoner og gjentatt seksuell eller fysisk mishandling i oppveksten. I tillegg til symptomer for posttraumatisk stresslidelse beskrevet over, kjennetegnes kompleks PTSD av problemer med å kjenne igjen og regulere følelser, tanker om seg selv som mindreverdig eller verdiløs, og vansker med å opprettholde nære relasjoner til andre.

Les mer om posttraumatisk stresslidelse på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Rutiner for henvisning til poliklinikk

Følgende er hentet fra "Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer":

 
Tegn på behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten kan være:

  • når det foreligger sterke og akutte stressreaksjoner med symptomer på realitetsbrist.
  • når de psykologiske ettervirkningene øker eller de forblir sterke og ved­varende utover de første tre–fem ukene. Naturlig savn og lengsel etter et dødsfall har ofte lengre varighet uten at det nødvendiggjør henvisning.
  • dersom en etterlatt, overlevende eller pårørende endrer atferd, isolerer seg fra andre, får økende angst, depressive symptomer, økt søvnløshet, plages av invaderende minner eller fortsetter å ha sterke kroppslige symptomer utover de første tre–fire ukene etter hendelsen.
  • alvorlige selvmordstanker.
  • når man ønsker å være alene, trekker seg tilbake i forhold til venner, får vansker på skolen, eller får ubestemmelige kroppslige symptomer.
  • dersom berørte har en latent eller manifestert psykisk lidelse.
  • dersom barn lever i vanskelige familiesituasjoner med omsorgssvikt og dårlig sosialt nettverk.
  • dersom berørte tidligere har vært utsatt for alvorlige traumer eller risi­kosituasjoner med etterreaksjoner.
  • dersom det oppstår nye eller forsterkede rusmiddelproblemer knyttet til hendelsen.
  • når en etterlatt, overlevende eller pårørende ikke er i stand til å fungere i sitt daglige liv (sosialt, skole- eller yrkesmessig). 

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

  • plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår

  • mulige sammenhenger mellom plagene, traumatiske hendelser og nåværende livssituasjon

  • symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon

  • tidligere psykiske lidelser og behandling

  • bruk av medikamenter

  • bruk av rusmidler

  • grad av fysisk aktivitet

  • problemer i privatliv, studier eller arbeid

  • personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre

  • om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva posttraumatisk stresslidelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

For deg som har posttraumatisk stresslidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Samtaleterapi

Du kan bearbeide de traumatiske minnene ved å snakke om dem i terapi. Det innebærer å gå konkret inn på hva som skjedde før, under og etter traumet. Sammen med behandleren din finner dere en trygg måte å snakke om det på. Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere de traumatiske minnene på en for deg hensiktsmessig måte. Du skal få økt forståelse for sammenhengen mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.

Det kan være til hjelp å gjennomgå hendelsen eller hendelsene i mer detalj for å rydde og sortere i traumeminnene. Det kan vekke ubehagelige følelser, men fremgangsmåten er en ansvarlig og naturlig prosess og er ikke farlig. De vonde følelsene kommer etter hvert mer på avstand.

Det er også nyttig å se på hvordan du håndterer egne tanker, følelser og reaksjoner etter hendelsen. Du får forslag til ulike mestringsstrategier som kan være til hjelp for deg.

En annen oppgave i psykoterapi er å utforske hvilken mening du har tillagt det som skjedde. Kanskje du tenker annerledes om deg selv på grunn av hendelsene og på grunn av reaksjonene du har hatt i ettertid. Som nevnt kan traumer gi opphav til sterke følelser av skyld, skam, sinne eller tristhet.

Mange som har opplevd traumatiske hendelser slutter med tidligere verdsatte gjøremål som minner dem om traumet. Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på.

Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb.

Medikamentell behandling 

Behandling med medikamenter (antidepressiver) kan dempe angst og motvirke depressive plager forbundet med posttraumatisk stresslidelse. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene behandling over lengre tid, for eksempel ett år, for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.

Antidepressiver kan gi bivirkninger som munntørrhet, svimmelhet, søvnproblemer eller urolig mage. Noen må prøve ut flere typer antidepressiver før de finner den beste behandlingen. Avslutning bør skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Kontakt

Jæren DPS Poliklinikk

Kontakt Poliklinikk

Oppmøtested

Inngangen er midt på langsiden av hovedbygget (vestsiden), altså ikke hovedinngangen i nord. (Fra parkeringsplassen ved hovedinngangen kan du på utsiden av bygget gå 2 trapper ned og bort langsiden.). Poliklinikken har egen parkeringsplass utenfor avdelingen. 



Adresse

Åpningstider
  • I dag 08:00 - 15:00
  • Mandag 08:00 - 15:00
  • Tirsdag 08:00 - 15:00
  • Onsdag 08:00 - 15:00
  • Torsdag 08:00 - 15:00
  • Fredag 08:00 - 15:00
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT
Flyfoto av en stor bygning

Jæren DPS

Austbøvegen 16

4340 Bryne

Transport

Kollektivt: Man kan ta tog til Bryne stasjon, eller buss til Bryne busstasjon. Derfra er det ca 10 å gå til Jæren DPS. 

Kart over Jæren DPS (Google Maps)


Praktisk informasjon

Åpen besøkstid. Av hensyn til andre pasienter oppfordrer vi besøkende til å forlate posten kl.21.00.


Pårørende er velkomne til å være med på pårørendekvelden som arrangeres hvert halvår. Utenom denne, kan dere spørre deltageren om å få være med i en eller flere samtaler med behandleren. Hvis dere ønsker det, og deltageren godtar det, kan dere få en egen samtale med behandleren. 

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Laboratoriet betjener hovedsakelig inneliggende pasienter, men tar også imot pasienter fra våre poliklinikker for prøvetaking. Det er en nær sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. Blodprøver inngår som rutine i en grundig utredning ved innleggelse, og som oppfølging av medisinering og fysisk helse.
 
Åpningstid: mandag til fredag, kl. 08.00 - 11.00

Mattilbudet: Frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds. Matserveringen foregår i dagligstuen. Ved tilretteleggingsbehov avtales det direkte med din kontaktperson.

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS.