Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløp

Behandlingsprogram, Poliklinikk

Pakkeforløp for psykiske lidelser, voksne, skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. I pakkeforløpet legges det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.


Les mer om Psykisk helsehjelp for voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Psykisk helsehjelp for voksne

Det finnes mange tilbud om hjelp hvis du har psykiske vansker. Ta kontakt med kommunen du bor i, fastlegen din eller annet helsepersonell. Får du hjelp tidlig, er sjansen større for at du blir bedre.

Rundt halvparten av befolkningen i Norge får psykiske vansker eller lidelser i løpet av livet, og det kan ramme mennesker i alle aldersgrupper og alle lag av befolkningen. Hvordan problemene viser seg, varierer fra person til person, avhengig av livssituasjon og omfanget av problemet.

Dersom du opplever psykiske vansker, kan du kontakte fastlegen din eller kommunen du bor i. Kommunen har en rekke tilbud til personer som trenger psykisk helsehjelp, og til deres familie og pårørende​.

Slik kan fastlegen din hjelpe deg

Fastlegen din kan gi deg behandling for lette og moderate psykiske plager og henvise deg videre. Fastlegen hjelper deg å få kontakt med psykisk helsetjeneste og andre tilbud i kommunen eller henvise til psykolog, spesialister ved et distriktspsykiatrisk senter, psykiatriske klinikker eller sykehus.

Alle innbyggere som i folkeregisteret er registrert bosatt i en norsk kommune, har rett til en fastlege. Hvis du lurer på hvem din fastlege er, kan du logge deg inn på helsenorge.no eller ringe Veiledning helsenorge.no på 23 32 70 00.

Dersom du trenger akutt hjelp, men ikke får tak i fastlegen din, kan du kontakte legevakten. Enkelte større byer har også psykiatrisk legevakt.

Les mer om Psykisk helsehjelp for voksne (helsenorge.no)

Innledning

Hvis du har ett eller flere tegn alvorlige psykiske lidelser er det grunnlag for at du kan bli henvist til pakkeforløp for psykiske lidelser hos voksne. Pakkeforløpet starter når du blir henvist. Du kan og bør selv være med på å utarbeide henvisningen din, og spesifisere hva du ønsker hjelp til.

For å sikre at du får tilpasset oppfølging og for å unngå unødvendig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.

Slik er rekkefølgen i pasientforløpet:
Kronologi pakkeforløp

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern

Fra 1. januar 2019 vil alle som blir henvist til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern og får rett til nødvendig helsehjelp, bli omfattet av et pakkeforløp.
Å være en del av et pakkeforløp vil si at du som pasient får et behandlingsforløp som er helhetlig og uten unødvendig ventetid. Pakkeforløp innebærer at du som pasient skal få vite hva som skal skje – når det skal skje – og hvem som har ansvaret.

Uten unødvendig ventetid

Hva slags behandling du trenger og hvor lenge den vil vare, vet vi først når vi har blitt bedre kjent med deg. Det blir vi gjennom en basisutredning. En slik basisutredning skal som hovedregel gjøres ferdig i løpet av seks uker fra din første samtale på sykehuset. For mange vil denne utredningen være nok. Om vi trenger mer tid, skal vi sammen med deg lage en plan for videre utredning som består av flere samtaler og undersøkelser.

Forløpskoordinator

Når du er i et pakkeforløp, får du en forløpskoordinator. Forløpskoordinator vil være en kontaktperson for deg og eventuelt for dine pårørende, og kan svare på spørsmål og gi informasjon om hva som skal skje underveis i forløpet ditt. Koordinatoren skal sørge for at du unngår unødvendig venting og at det blir kontinuitet i behandlingen din.

Du er med og bestemmer

Brukermedvirkning er helt sentralt i pakkeforløpene. Helsepersonell skal involvere deg i alle avgjørelser som gjelder deg. Når du ber om hjelp, skal du få god informasjon om de ulike behandlingsalternativene og tilbudene som finnes, og som er nyttige for din tilstand, slik at du kan ta et informert valg om behandling og oppfølging.
Du skal og involveres i å lage din egen behandlingsplan. Underveis skal du kunne gi tilbakemelding,  slik at behandlingen din kan justeres om nødvendig.

Hvis du opplever å ikke bli hørt eller tatt med i avgjørelser som gjelder deg, bør du ta dette opp med ansvarlige fagpersoner eller noen du har tillit til, og som kan hjelpe deg å formidle dette videre.

Rett til individuell plan

Mange har behov for flere tjenester over lang tid. Hvis du har behov for det, har du rett til en individuell plan der du i samarbeid med de som gir deg tjenestene, setter opp mål for deg, hvilke tiltak som skal til for å nå målene og hvem som har ansvaret.

Ønsker du å vite mer om pakkeforløp, kan du se på nettsidene til Helsedirektoratet, de finner du på www.helsenorge.no

Henvisning og vurdering


Du kan henvises til pakkeforløpet når du har ett eller flere tegn på alvorlige psykisk lidelser. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose skal du henvises til pakkeforløp for psykoselidelse. Ved mistanke om tvangslidelse (OCD), kan du henvises til pakkeforløp for tvangslidelse (OCD). Henvisningen blir vurdert og du blir eventuelt henvist videre til nærmeste OCD-team.

Ved kartleggingen må den som henviser deg til oss, så langt som mulig, sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen, for å sikre god dialog og informasjonsutveksling. 

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjonen i henvisningen, og i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne. Se Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne.

Dersom vi vurderer at din tilstand ikke gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, avslutter vi pakkeforløpet.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene i sjekklisten nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.         

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord 
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder 

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling 

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell 

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler 

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko




Utredning

Hensikten med den første samtalen er å etablere en trygg ramme og å ta opp aktuelle problemer. Din behandler ønsker å finne ut av hvordan du og dine har det, hva du har behov for av hjelp og eventuelt hvilken hjelp du ønsker. All informasjon skal være forståelig, og du og din behandler finner ut av om det er behov for videre kartlegging og behandling.

Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema. Hensikten er å sammen avklare hva som er dine hovedutfordringer, hvilke behov du har for eventuell videre oppfølging, og å utarbeide en plan for videre behandling. En slik plan kalles en behandlingsplan. Du får en kopi av behandlingsplanen din.


Behandling

Når du starter behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Du får informasjon om behandlingsalternativene vi kan tilby. Du og din behandler skal drøfte hvor lenge behandlingen skal vare, og hva du og din behandler skal gjøre for å nå målene.

Behandlingen varierer ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene. Vi tilpasser behandlingen til dine ønsker og behov. Du må være aktiv i din egen behandling. Psykisk helsehjelp skal være i tråd med anbefalt god praksis.

Vi får et spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Dere vil sammen vurdere effekt av behandlingen fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktige.

Dersom du også har oppfølging i kommunen eller NAV, vil dette kunne bli en del av behandlingsplanen din. Din behandler i spesialisthelsetjenesten vil da samarbeide med de kommunale tjenestene, og det vil være oppfølgingsmøter underveis i behandlingsforløpet.

Oppfølging

Planlagt avslutning av pakkeforløpet skjer etter en gjensidig avtale mellom deg og din behandler. Dere skal sammen evaluere behandlingen når dere avslutter pakkeforløpet.

Dersom det er behov for videre oppfølging av annen instans, bør vi ha på plass en konkret, skriftlig plan for oppfølging. Denne må gjerne være del av individuell plan (IP). 

Koordinator eller behandler i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at du har avsluttet behandlingen i psykisk helsevern. Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølgingen/koordinering av eventuelle videre tiltak i kommunen? 
  • Pasienten har en egnet bolig?
  • Pasienten har fått tilbud om meningsfull aktivitet og hjelp til nettverksbygging?
  • Pasienten er informert om hvor han eller hun kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern?
  • Primærhelsetjenesten/fastlege er informert om aktuelle selvmordsvurderinger/voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak?

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08.00 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Telefon
51 77 69 00
mandag - fredag 07.30 - 15.00
lørdag - søndag Stengt
Poliklinikken har sentralbordansvar i telefontiden. Sengepost Kløver 3 har sentralbordansvar utenom åpningstiden.
E-post
Jæren DPS
Besøksadresse
Austbøvegen 16(Kart)
4340 Bryne
Besøkstider
Avdelingene har ulike besøkstider
Telefon
51 77 69 00
Sentralbordet er betjent hele døgnet
E-post

Praktisk informasjon

Fysioterapi

På JDPS tilbys kun en spesialisert form av fysioterapi, kalt psykomotorisk fysioterapi. Dette er et tilbud i poliklinikken og krever en standard utredning i poliklinikken, etter henvisning av fastlegen.

Er du innlagt på sengepost og har behov for fysioterapi må du henvende seg til fysioterapitjenesten i kommunen.

Psykomotorisk fysioterapeut tilbyr individuell behandling, men også behandling i forskjellige grupper. I regi av Gruppepoliklinikken gis det kroppsbevissthetsterapi.

Mindfulnessgrupper er et annet tilbud der kroppen er en viktig innfallsvinkel.

Psykomotorisk fysioterapi kan være hjelpsom på mange ulike områder innenfor psykisk lidelse, ikke kun ved «smerte eller stive muskler».

Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


Kantine

​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS. 
Fant du det du lette etter?