Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløp

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Forløp

Hvis du har ett eller flere tegn alvorlige psykiske lidelser er det grunnlag for at du kan bli henvist til forløp for psykiske lidelser hos voksne. Forløpet starter når du blir henvist. Du kan og bør selv være med på å utarbeide henvisningen din, og spesifisere hva du ønsker hjelp til.

For å sikre at du får tilpasset oppfølging og for å unngå unødvendig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.

Henvisning og vurdering

Du kan henvises til nasjonale pasientforløp når du har ett eller flere tegn på alvorlige psykiske lidelser. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose skal du henvises til pasientforløp for psykoselidelse. Ved mistanke om tvangslidelse (OCD) kan du henvises til pasientforløp for tvangslidelse (OCD). Henvisningen blir vurdert og du blir eventuelt henvist videre til nærmeste OCD-team.

Ved kartleggingen må den som henviser deg til oss, så langt som mulig sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen, for å sikre god dialog og informasjonsutveksling. 

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjonen i henvisningen, og i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne. Se Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne.

Dersom vi vurderer at din tilstand ikke gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, avslutter vi pasientforløpet.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene i sjekklisten nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.          

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord 
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder 

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling 

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell 

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler 

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko

Utredning

Hensikten med den første samtalen er å etablere en trygg ramme og ta opp aktuelle problemer. Din behandler ønsker å finne ut av hvordan du og dine har det, hva du har behov for av hjelp og eventuelt hvilken hjelp du ønsker. All informasjon skal være forståelig, og du og din behandler finner ut av om det er behov for videre kartlegging og behandling.

Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema. Hensikten er å sammen avklare hva som er dine hovedutfordringer, hvilke behov du har for eventuell videre oppfølging, og å utarbeide en plan for videre behandling. En slik plan kalles en behandlingsplan. Du får en kopi av behandlingsplanen din.

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern

Fra 1. januar 2019 vil alle som blir henvist til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern og får rett til nødvendig helsehjelp, bli omfattet av et pakkeforløp.
Å være en del av et pakkeforløp vil si at du som pasient får et behandlingsforløp som er helhetlig og uten unødvendig ventetid. Pakkeforløp innebærer at du som pasient skal få vite hva som skal skje – når det skal skje – og hvem som har ansvaret.

Hva slags behandling du trenger og hvor lenge den vil vare, vet vi først når vi har blitt bedre kjent med deg. Det blir vi gjennom en basisutredning. En slik basisutredning skal som hovedregel gjøres ferdig i løpet av seks uker fra din første samtale på sykehuset. For mange vil denne utredningen være nok. Om vi trenger mer tid, skal vi sammen med deg lage en plan for videre utredning som består av flere samtaler og undersøkelser.

Når du er i et pakkeforløp, får du en forløpskoordinator. Forløpskoordinator vil være en kontaktperson for deg og eventuelt for dine pårørende, og kan svare på spørsmål og gi informasjon om hva som skal skje underveis i forløpet ditt. Koordinatoren skal sørge for at du unngår unødvendig venting og at det blir kontinuitet i behandlingen din.

Brukermedvirkning er helt sentralt i pakkeforløpene. Helsepersonell skal involvere deg i alle avgjørelser som gjelder deg. Når du ber om hjelp, skal du få god informasjon om de ulike behandlingsalternativene og tilbudene som finnes, og som er nyttige for din tilstand, slik at du kan ta et informert valg om behandling og oppfølging.
Du skal og involveres i å lage din egen behandlingsplan. Underveis skal du kunne gi tilbakemelding,  slik at behandlingen din kan justeres om nødvendig.

Hvis du opplever å ikke bli hørt eller tatt med i avgjørelser som gjelder deg, bør du ta dette opp med ansvarlige fagpersoner eller noen du har tillit til, og som kan hjelpe deg å formidle dette videre.

Mange har behov for flere tjenester over lang tid. Hvis du har behov for det, har du rett til en individuell plan der du i samarbeid med de som gir deg tjenestene, setter opp mål for deg, hvilke tiltak som skal til for å nå målene og hvem som har ansvaret.

Ønsker du å vite mer om pakkeforløp, kan du se på nettsidene til Helsedirektoratet, de finner du på www.helsenorge.no

Behandling

Når du starter behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Du får informasjon om behandlingsalternativene vi kan tilby. Du og din behandler skal drøfte hvor lenge behandlingen skal vare, og hva dere skal gjøre for å nå målene.

For deg som har en psykisk lidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Behandlingen varierer ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene. Vi tilpasser behandlingen til dine ønsker og behov. Du må være aktiv i din egen behandling. Psykisk helsehjelp skal være i tråd med anbefalt god praksis.

Dersom du også har oppfølging i kommunen eller NAV, vil dette kunne bli en del av behandlingsplanen din. Din behandler i spesialisthelsetjenesten vil da samarbeide med de kommunale tjenestene, og det vil være oppfølgingsmøter underveis i behandlingsforløpet.

Du får et spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Dere vil sammen vurdere effekt av behandlingen fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktige.

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløpet skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Dere skal sammen evaluere behandlingen når dere avslutter forløpet.

Dersom du trenger videre oppfølging utenfor sykehuset, bør de som skal følge deg opp lage en skriftlig plan for dette. Denne må gjerne være del av individuell plan (IP). 

Koordinator eller behandler i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at du har avsluttet behandlingen i psykisk helsevern. Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Kontakt

Jæren DPS Poliklinikk

Kontakt Poliklinikk

Oppmøtested

Inngangen er midt på langsiden av hovedbygget (vestsiden), altså ikke hovedinngangen i nord. (Fra parkeringsplassen ved hovedinngangen kan du på utsiden av bygget gå 2 trapper ned og bort langsiden.). Poliklinikken har egen parkeringsplass utenfor avdelingen. 



Adresse

Åpningstider
  • I dag STENGT
Flyfoto av en stor bygning

Jæren DPS

Austbøvegen 16

4340 Bryne

Finn frem

Transport

Kollektivt: Man kan ta tog til Bryne stasjon, eller buss til Bryne busstasjon. Derfra er det ca 10 å gå til Jæren DPS. 

Kart over Jæren DPS (Google Maps)


Praktisk informasjon

Åpen besøkstid. Av hensyn til andre pasienter oppfordrer vi besøkende til å forlate posten kl.21.00.


Pårørende er velkomne til å være med på pårørendekvelden som arrangeres hvert halvår. Utenom denne, kan dere spørre deltageren om å få være med i en eller flere samtaler med behandleren. Hvis dere ønsker det, og deltageren godtar det, kan dere få en egen samtale med behandleren. 

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Laboratoriet betjener hovedsakelig inneliggende pasienter, men tar også imot pasienter fra våre poliklinikker for prøvetaking. Det er en nær sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. Blodprøver inngår som rutine i en grundig utredning ved innleggelse, og som oppfølging av medisinering og fysisk helse.
 
Åpningstid: mandag til fredag, kl. 08.00 - 11.00

Mattilbudet: Frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds. Matserveringen foregår i dagligstuen. Ved tilretteleggingsbehov avtales det direkte med din kontaktperson.

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS.