Brukerstyrt innleggelse
Det var ikke rom for verken flere ansatte eller redusert sengekapasitet. Muligheten lå i å disponere sengekapasiteten på en annen måte.
Prosjektet innebar at to senger fikk status som krisesenger. Disse sengene var forbeholdt godt kjente pasienter, oftest pasienter som hadde hatt lange opphold på sengeposten, og som hadde strevd med overgangen fra institusjonstilværelse til egen leilighet i kommunen.
Pasientene i målgruppen inngikk avtale om hvordan krisesengene skulle brukes. Målet var å komme en forverringsperiode / krise i forkjøpet ved at pasientene selv kunne be om innleggelse uten å gå via fastlegen eller legevakten.
Jæren DPS har fått mye oppmerksomhet knyttet til de brukerstyrte plassene. I 2009 skrev Helse- og omsorgsdepartementet i sitt oppdragsdokument til RHF'ene at alle DPS'er skal "...prøve ut en ordning med brukerstyrte plasser, dvs døgnplasser som i henhold til individuelle rettighetskontrakter innebærer at den enkelte bruker for en avgrenset innleggelsesperiode kan legge seg inn selv når vedkommende føler behov for det. Det vises til erfaringer fra Jæren DPS." (Oppdragsdokumentet kap. 3.3.7).
Som følge av dette har en rekke DPS'er fra hele landet vært på besøk ved Jæren DPS for å høste erfaringer i forbindelse med opprettelse av brukerstyrte plasser ved sine respektive institusjoner. Jæren DPS har også bidratt med forelesninger om brukerstyrte innleggelser på kurs og konferanser, til ansatte ved DPS og kommunehelsetjeneste, og til studenter.
Ett tema som ofte dukker opp, er hvilket formelt ansvar spesialisthelsetjenesten har i forhold til vurdering og dokumentasjon av tilstand ved innkomst og utskrivelse. Helsedirektoratet har bidratt med avklaringer rundt dette.