HELSENORGE

Depresjon hos voksne

Depresjon er en vanlig psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

Ventetider

Innledning

Kjennetegn på depresjon:

  • Senket stemningsleie, mangel på interesse og glede
  • Tretthet og nedsatt energi
  • Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • Initiativløshet og beslutningsvegring
  • Tanker og planer om selvmord
  • Søvnproblemer
  • Redusert eller økt appetitt
  • Nedsatt seksuell interesse
  • Angst, rastløshet og uro
Mange vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse plagene. Det vil også variere hvor mange slike plager den enkelte har. Det er store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandling. 

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Du blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet, kroppslige smerter og ubehag er også vanlig.

De aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man vil vanligvis føle seg bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert vil imidlertid oppleve en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Det er lurt å tidlig begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel være å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som i hovedsak henviser til utredning og behandling. 

Vi bruker prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» for å avgjøre om du har krav på behandling på sykehus.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Informasjon om henvisning til JDPS poliklinikk

Følgende er hentet fra nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten:
  • Kartlegging bør omfatte minst to spørsmål som gjelder humør og interesser: «Har du de siste par uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst?» og «Har du de siste par uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?.
  • Det anbefales bruk av de standardiserte hjelpemidlene MADRS eller BDIII for vurdering av depresjonsnivå, og som hjelpemiddel til å følge opp en behandling.
  • Depresjon kan være en direkte fysiologisk følge av somatisk sykdom, bivirkninger av medikamenter eller forårsaket av rusmidler. Slike forhold bør utredes.
  • Man bør alltid spørre pasienter med depresjon om de har selvmordstanker. Når en pasient i primærhelsetjenesten vurderes å være akutt suicidal, skal han eller hun henvises til psykisk helsevern umiddelbart.
  • Kartlegging av depresjon bør omfatte pasientens aktuelle situasjon og funksjonsnivå, sosiale, yrkesmessige og materielle vansker, tidligere episoder med depresjon, psykiske lidelser i familien, somatiske lidelser, andre psykiske lidelser og rusmiddelproblemer samt pasientens personlige ressurser og støtte fra pårørende, venner og arbeidskolleger.

Utredning

Depresjon er forskjellig fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses deg. Noen vil ha klart og avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud, er det viktig å utrede de problemene du søker hjelp for. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, er viktige. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. 

I utredningen vil vi snakke om:
  • Tidligere og nåværende fysiske og psykiske sykdommer
  • Psykiske lidelser i familien
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndom og oppvekst
  • Negative hendelser før og nå 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Diagnose

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, som hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Vi anbefaler at behandleren benytter seg av spørreskjemaer for å hjelpe til å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Du kan ha nytte av at behandleren gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. 

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Vanlige mål for behandlingen er å kunne redusere plagene og forebygge tilbakefall. Vi ønsker også at du skal få innsikt i og kunnskap om forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon. Du får lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll, og få hjelp til å mestre livsproblemer.

Behandling av depresjon består vanligvis av ulike tiltak. For mange vil forskjellige typer samtaleterapi være det viktigste, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Hvis du ønsker, kan pårørende delta i deler av behandlingen. Behandlingen kan bestå av:

  • Informasjon om depresjon
  • Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter 
  • Samtaleterapi
  • Tiltak rettet mot arbeid og skole
  • Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring

Les mer om Depresjon - medikamentell behandling voksne

Depresjon - medikamentell behandling voksne

Medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp mot depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke plager. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes. 

Antidepressiver kan hjelpe mot alle typer depresjon, og benyttes hovedsakelig ved moderat til alvorlig depresjon. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen.

Antidepressiva gir ikke en avhengighet med behov for stadig større doser, som endel andre medikamenter. Det kan ta 2- 6 uker eller mer før forventet effekt. Dette fordi det i mange tilfeller tar tid å trappe opp til en dekkende dose.

Viser også til veiviser fra Helsedirektoratet: Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

  1. Før

    Før oppstart av medikamentell behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du eventuelt bruker eller har brukt tidligere. Vi vil gi deg informasjon om bivirkninger og mo hvor lenge behandlingen forventes å pågå.

  2. Under

    Vi vil sammen vurdere om du faktisk blir bedre av medisineringen. Cirka to uker etter oppstart av behandlingen blir du innkalt til oss for oppfølging.

    Noen ganger kan det være behov for å bytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av bivirkninger. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at du gjør dette i samråd med oss. Dette fordi det er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå mulig uønskede symptomer.

  3. Etter

    Når vi sammen har funnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene dine, bør du bruke den en viss tid.

    Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kan vi sammen begynne å vurdere mulighetene for å slutte med medikamentet. Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned, i samråd med oss. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder, for å unngå bivirkninger.

Vær oppmerksom

Gå til Depresjon - medikamentell behandling voksne

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra din fastlege og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper. Din behandler i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Veiviser i møte med helsepersonell: Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon (Helsedirektoratet)

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt


Faresignaler


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Fysioterapi

På JDPS tilbys kun en spesialisert form av fysioterapi, kalt psykomotorisk fysioterapi. Dette er et tilbud i poliklinikken og krever en standard utredning i poliklinikken, etter henvisning av fastlegen.

Er du innlagt på sengepost og har behov for fysioterapi må du henvende seg til fysioterapitjenesten i kommunen.

Psykomotorisk fysioterapeut tilbyr individuell behandling, men også behandling i forskjellige grupper. I regi av Gruppepoliklinikken gis det kroppsbevissthetsterapi.

Mindfulnessgrupper er et annet tilbud der kroppen er en viktig innfallsvinkel.

Psykomotorisk fysioterapi kan være hjelpsom på mange ulike områder innenfor psykisk lidelse, ikke kun ved «smerte eller stive muskler».

Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


Kantine

​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS. 
Fant du det du lette etter?