ADHD hos voksne

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om ADHD

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

I Norge har rundt 3-5 prosent av barn og unge under 18 år ADHD. Det er flest gutter som får diagnosen. For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn av ADHD inn i voksen alder, selv om symptomene ofte avtar. Diagnosen kan også gis i voksen alder.

ADHD opptrer ofte sammen med andre tilstander, selv om andre tilstander også noen ganger kan gi ADHD-lignende symptomer. I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD. Behandling med medisiner bør i de aller fleste tilfeller kombineres med andre tiltak.

ADHD er en risikofaktor for utvikling av ulike vansker, og det er derfor viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Du kan snakke med fastlegen din om du/dine barn viser tegn på ADHD. Legen kan eventuelt henvise videre.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Ventetider

  • Ventetid for utredning/behandling
    26 uker

Innledning

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på behandling av ADHD/ ADD.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulik fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten din tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg.

 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men også annet helsepersonell kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Se våre rutiner for henvisning

Følgende er hentet fra nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging 

Ved mistanke om ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse må fastlegen gjøre en grundig utredning og vurdere om det er behov for å henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten. Fastlegen må gjøre en selvstendig vurdering som bør inneholde:

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, fritidsaktiviteter, interesser og andre relevante forhold for fungering i hverdagen. Hos voksne må informasjon om utdanning og arbeid innhentes.
  • Vurdering av symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen.
  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.
  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.
  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.
  • Vurdering av psykososiale belastninger.
  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

Huskeliste for supplerende medisinsk utredning før utprøvende behandling med sentralstimulerende medikamenter ved ADHD

  • Pasientens navn og fødselsdato
  • Somatisk klinisk undersøkelse
  • Blodtrykk og puls
  • Orienterende nevrologisk undersøkelse
  • EKG m/tolkning
  • Blodprøver:
    • SR, Hb, Hvite m/diff.telling
    • Kreat, Urea, ASAT, ALAT, ALP, GGT, LD, TSH og FriT4. 
      (Disse er minimum, andre prøver etter klinisk vurdering)
  • Undersøkelsesdato
  • Navn på henvisende fastlege

Utredning

Det er flere andre lidelser eller tilstander som kan gi lignende symptomer som ADHD. Derfor er det viktig med en grundig utredning. For å finne ut av om det er ADHD, må vi få svar på følgende spørsmål: 

Har du oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet?

Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptomer. Du og pårørende, eller en annen som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg.

Har du hatt disse problemene før fylte 12 år?
For å finne ut av dette, ønsker vi å intervjue en av dine pårørende som kjente deg fra du var barn. I tillegg kan du selv henvende deg til skole, PP-tjenesten osv for å innhente rapporter, karakterbøker el.

Kan det forklares bedre av andre lidelser?

Derfor må vi kartlegge symptomer og ulike livshendelser som du har opplevd. Dette kan vi gjøre med ulike intervjuer, samt innhenting av informasjon fra evt. tidligere utredning/ behandling.

Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose?

Mange kan ha oppmerksomhetsvansker uten at de i større grad hemmer en i å leve et greit liv. Vi skal derfor kartlegge om symptomene skaper vansker innenfor et eller flere områder i livet.

Har du forbruk av alkohol, medikamenter eller rusmidler som kan forklare vanskene, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikke vil fungere?

For å utelukke dette kreves det urinprøve eller blodprøve før utredning. Ved tidligere rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne kreve dokumentasjon om rusfrihet før utredningen starter. Dette kan du selv avtale å gjøre hos din fastlege.


Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

De mest vanlige behandlingsmetodene for behandling av ADHD/ ADD er psykoedukasjon og medikamentell behandling.

Les mer om Psykoedukasjon

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingsformen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.

Psykoedukasjon er med andre ord enterapeutisk kunnskapsformidling omkring en diagnose.Hensikter at pasienter og deres pårørende skal få kunnskap om hvordan de kan mestre sykdommen på best mulig måte i hverdagen. De lærer bl.a. hvordan de kangjenkjenne symptomer på lidelsen, slik at evt tilbakefall kan forebygges. Forskning viser atdenne metoden kan bidra til å redusere og forebygge psykisk sykdom.

  1. Før

    Detkreves ingen forberedelse knyttet til denne behandlingformen.

  2. Under

    I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen.En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulikebehandlingsstrategier og metoder. Psykoedukasjon er en av dem som har dokumentert god effekt. Terapien inngår som en del av et behandlingsforløp, og det vil værebehandlingplanen din som sier noe om hvordan behandlingen din er planlagt.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Vær oppmerksom

Ingen spesielle. Kontakt fastlege eller legevakt ved behov.

Gå til Psykoedukasjon

Avdeling
Poliklinikk
Sted
Jæren DPS

 Andre behandlingsmetoder som kan være aktuelle er:

  • Ulike varianter av kognitiv basert atferdsterapi (for eksempel dialektisk atferdsterapi), i gruppe eller individuelt

  • Systematisk arbeidsminnetrening

Oppfølging

Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Mange har også oppfølging og bistand fra NAV og/eller kommunale tjenester. Dersom du behandles med medisiner, følges dette opp av fastlege etter utskrivning.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Det sendes epikrise fra behandler til fastlege. Videre oppfølging fremgår av epikrisen.


Faresignaler

Ingen spesielle. Kontakt fastlege eller legevakt ved behov.


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Fysioterapi

På JDPS tilbys kun en spesialisert form av fysioterapi, kalt psykomotorisk fysioterapi. Dette er et tilbud i poliklinikken og krever en standard utredning i poliklinikken, etter henvisning av fastlegen.

Er du innlagt på sengepost og har behov for fysioterapi må du henvende seg til fysioterapitjenesten i kommunen.

Psykomotorisk fysioterapeut tilbyr individuell behandling, men også behandling i forskjellige grupper. I regi av Gruppepoliklinikken gis det kroppsbevissthetsterapi.

Mindfulnessgrupper er et annet tilbud der kroppen er en viktig innfallsvinkel.

Psykomotorisk fysioterapi kan være hjelpsom på mange ulike områder innenfor psykisk lidelse, ikke kun ved «smerte eller stive muskler».

Internett/wifi/Trådløst nett

Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.


Kantine

​Jæren DPS har en kantine der det serveres salater, påsmurte rundstykker, drikke og kaffemat. Alt er egenprodusert. 

Kioskvarer:
Sjokolade/chips og lignende.
Tobakk/sigaretter og snus

Kantinen er åpen alle dager fra 09:00 til kl 13:40. Lørdag og søndag selges det kun kioskvarer.

Parkering

​Jæren DPS har et svært begrenset antall parkeringsplasser tilgjengelig for ansatte og pasienter/pårørende/gjester. Besøkende anmodes om å benytte offentlig transport til Bryne. Derfra tar det ca 10 minutt å gå til Jæren DPS.

Se oss på Google Maps

Bygg, innganger og parkeringsområder

Oversikt bygg, innganger og parkering

Oversikt bygg, innganger og parkering


Besøkende ved gruppepoliklinikk kan parkere på øvre parkeringsplass (P3) ved inngang gruppepoliklinikk. Kjør forbi hovedinngangen og du finner parkeringsplassen på oversiden (vis-a-vis Bryneheimen). De dagene det er grupper og kurs blir p-plassene fort fulle.  

Besøkende for Poliklinikk bes parkere på parkeringsplassen ved poliklinikken sin hovedinngang (P4).

Besøkende ved kurs/seminarer som ikke kan benytte offentlig transport bes bruke nedre parkeringsplass overfor barnehagen (P5). 

Andre besøkende bes parkere der hvor det er ledig for gjester (alle minus P3 og P4). 

Vi har én handikap-plass inngangene 1, 2 og 3. 

Det er 4 parkeringsplasser på P3 ved gruppepoliklinikk som kan benyttes for lading av el-bil hvis de ledige. De kan benyttes gratis av både ansatte og gjester ved JDPS. 
Fant du det du lette etter?